Innledning

Den Bend.3-celler Linjen — også kjent under synonymene bEND.3, b.End3, bEnd3, BEND-3, BEND3 og «brain-derived Endothelial cells.3» — er en transformert mikrovaskulær endotelcellelinje fra musehjerne som har blitt et av de mest brukte in vitro-verktøyene innen nevrovaskulær biologi. Linjen ble etablert fra endoteliomvev fra musehjerne etter transformasjon med polyomavirusets midtre T-antigen, en manipulasjon som gir stabil, ubegrenset proliferasjonsevne samtidig som viktige endoteleegenskaper bevares. Siden karakteriseringen tidlig på 1990-tallet har bEnd.3 fungert som et tilgjengelig og reproduserbart surrogat for studier av blod-hjerne-barrieren (BBB), cerebral iskemi, hjerneslag, reperfusjonsskade, angiogenese og endotelcellebiologi mer generelt. Dets nytteverdi ved modellering av forstyrrelser i blod-hjerne-barrieren i sammenheng med iskemisk hjerneslag, Alzheimers sykdom og traumatisk hjerneskade har gjort det til et vidt brukt verktøy både i grunnleggende og translasjonell nevrovitenskapelig forskning.

Hovedpunkter

• bEnd.3 er en transformert mikrovaskulær endotelcellelinje fra musehjerne, avledet fra hjernevev fra BALB/c-mus og transformert med polyomavirusets Middle T-antigen (Cellosaurus-tilgangsnummer CVCL_0170).
• Den brukes i stor utstrekning som en in vitro-modell av blod-hjerne-barrieren for å studere iskemisk hjerneslag, reperfusjonsskade, Alzheimers sykdom og nevroinflammasjon.
• Cellene uttrykker viktige markører knyttet til blod-hjerne-barrieren (BBB), blant annet proteiner i tette forbindelser som claudin-5, occludin og ZO-1, samt eNOS og PECAM-1.
• bEnd.3-celler uttrykker lymfatiske endotelmarkører som LYVE-1 og VEGFR-3, noe som utvider deres relevans for forskning innen vaskulærbiologi.
• Cellelinjen har en doblingstid på 26–30 timer, noe som gjør den velegnet til eksperimentelt arbeid i stor skala.
• Barrierefunksjonen er begrenset: en maksimal transendotelial elektrisk motstand på omtrent 130 Ω·cm² ble kun oppnådd i astroglial samdyrking, og linjen skiller dårlig mellom markører for paracellulær og transcellulær permeabilitet.
• Det er påvist at bEnd.3-celler kan bidra til å opprettholde menneskelige pluripotente stamceller i rollen som næringsceller, noe som utvider bruksområdene innen stamcellebiologi.

Hva er bEnd.3?

bEnd.3 ble isolert fra hjernevev fra en 6 uker gammel BALB/c-mus av uspesifisert kjønn (Cellosaurus-tilgangsnummer CVCL_0170). De opprinnelige endoteliomcellene ble fremstilt ved å transformere endotelceller fra mus med polyomavirusets middle T (mT)-antigen. En banebrytende studie fra 1990 av Montesano, Pepper og kolleger viste at mT-uttrykkende endoteliomceller utviser markant økt proteolytisk aktivitet — særlig forhøyet urokinase-type plasminogenaktivator sammen med redusert produksjon av plasminogenaktivatorinhibitor — og danner store hemangiomlignende cystiske strukturer i fibringeler, noe som forklarer onkogenets dyptgripende forstyrrelse av normal vaskulær utvikling [1]. Dette mekanistiske grunnlaget bidro til å definere den transformerte fenotypen som ligger til grunn for bEnd.3s biologiske atferd og anvendbarhet i eksperimentelle sammenhenger.

Senere karakteriseringsarbeid har i detalj kartlagt cellelinjens morfologiske og molekylære profil. Omidi og kolleger rapporterte at bEnd.3-celler viser en karakteristisk spindellignende plateepitelmorfologi i kultur og uttrykker vesikkelassosierte proteiner, inkludert klatrin, caveolin-1, flotillin og dynamin II, noe som stemmer overens med et aktivt vesikulært transportsystem [2]. Den samme studien bekreftet transkripter for tette forbindelseselementene ZO-1, JAM, okludin, claudin-1 og claudin-5, samt funksjonelt GLUT-1-mediert glukoseopptak og P-glykoprotein-utstrømning. I samdyrking med C6-astroglia nådde monolagene en maksimal transendotelial elektrisk motstand på omtrent 130 Ω·cm², selv om forfatterne også fant at cellene ikke skiller meningsfullt mellom paracellulære og transcellulære permeabilitetsprober. Yuen og kolleger rapporterte senere at bEnd.3-celler også uttrykker lymfatiske endotelmarkører som LYVE-1 og VEGFR-3, samt progenitor-markører som Sca-1 og CD133, og danner kapillærlignende rør ved stimulering med TNF-alfa — et funn som utvidet cellelinjens biologiske betydning utover klassisk blodkarforskning [3].

Fordelene med bEnd.3

En av de viktigste fordelene med bEnd.3 er tilgjengeligheten og den praktiske reproduserbarheten. I motsetning til primære mikrovaskulære endotelceller fra hjernen, som krever arbeidskrevende isoleringsprosedyrer og har begrenset passasjekapasitet, er bEnd.3 en immortalisert cellekultur som kan dyrkes pålitelig på tvers av laboratorier. Med en doblingstid på 26–30 timer er cellene godt egnet til eksperimenter som krever store mengder ensartede celler. Deres stabile uttrykk av endotelmarkører – inkludert tette forbindelsesproteiner som claudin-5, occludin, og ZO-1, samt eNOS og PECAM-1 – gjør dem til en praktisk erstatning for mikrovaskulært endotel i hjernen under et bredt spekter av eksperimentelle forhold, forutsatt at forbeholdene knyttet til barrierefunksjonen som er beskrevet nedenfor, tas i betraktning.

Allsidigheten til bEnd.3 strekker seg over flere forskningsdisipliner. I studier har denne cellelinjen blitt brukt til å modellere forstyrrelser i blod-hjerne-barrieren ved iskemisk hjerneslag og reperfusjonsskade, undersøke nevroinflammasjon utløst av adhesjonsmolekyler, kartlegge angiogen genuttrykk og utforske konneksin-mediert intercellulær kommunikasjon. Videre har Joubin og kolleger vist at bEnd.3-celler kan opprettholde humane pluripotente stamceller i en udifferensiert tilstand, og fungere som næringsceller som kan genmodifiseres – en egenskap som ikke lett lar seg gjenskape med kortlivede primærkulturer [4]. Dette brede anvendelsesområdet understreker hvor nyttig denne cellelinjen er innen nevrovitenskap, vaskulærbiologi, farmakologi og stamcelleforskning.

Begrensninger ved bEnd.3

Til tross for sin utbredte bruk har bEnd.3 betydelige begrensninger når den brukes som en BBB-modell. Omidi og kolleger målte en maksimal transendotelial elektrisk motstand på bare rundt 130 Ω·cm², og denne verdien forutsatte samdyrking med C6-astrocytter; enda viktigere var det at monolagene viste liten forskjell mellom transcellulære og paracellulære prober, med permeabilitetskoeffisienter for propranolol og sukrose som bare skilte seg marginalt fra hverandre [2]. Forfatterne konkluderte med at denne metoden ikke er egnet til å vurdere transendotelial permeabilitet, men at den fortsatt er verdifull for studier av transportmekanismer i blod-hjerne-barrieren. Permeabilitetsdata innhentet ved hjelp av dette systemet bør derfor tolkes med forsiktighet og, der det er mulig, suppleres med samdyrkningssystemer eller validering in vivo.

Selve organiseringen av de tette forbindelsene utgjør en tilknyttet svakhet. Song og Pachter sammenlignet bEnd.3 med nyrensede primære mikrovaskulære endotelceller fra musehjerne og fant at mens de primære cellene konsentrerte claudin-5, occludin og ZO-1 langs intercellulære grenser og delte opp occludin og ZO-1 med det detergentresistente cytoskeletale rammeverket, viste bEnd.3-cellene en diffus cytoplasmatisk lokalisering av okludin og ZO-1 og beholdt disse proteinene hovedsakelig i den løselige fraksjonen [5]. Uttrykk av et protein som inngår i tette skjøter i bEnd.3 innebærer derfor ikke i seg selv at skjøtene er riktig sammensatt.

Den endrede egenskapen til bEnd.3, som skyldes uttrykk av mT-onkogenet, kan også føre til fenotypiske artefakter som ikke forekommer i normalt hjerneendotel. Økt proteolytisk aktivitet — et karakteristisk trekk ved mT-uttrykkende endoteliomceller [1] — og uttrykket av lymfatiske markører som LYVE-1 og VEGFR-3 tyder på at cellelinjen ikke fullt ut gjenspeiler normalt endotel i blodkarene [3]. I tillegg er kjønnet til donoren ikke angitt for denne cellelinjen, noe som begrenser hvorvidt funnene kan overføres til forskningsspørsmål som er inndelt etter kjønn. Disse hensynene reduserer ikke cellelinjens verdi, men de understreker hvor viktig det er å forstå dens spesifikke biologiske kontekst.

Se fullstendige spesifikasjoner og bestill

Anvendelser

Modellering av blod-hjerne-barrieren og iskemisk hjerneslag

Den viktigste anvendelsen av bEnd.3 er som en in vitro-modell av blod-hjerne-barrieren under iskemiske og post-iskemiske forhold. Koto og kolleger demonstrerte at hypoksi (1 % O₂) endret lokaliseringen og proteinnivået av claudin-5 i bEnd.3-monolag, noe som forårsaket en målbar reduksjon i den transendoteliale elektriske motstanden, og bekreftet det tilsvarende tapet av claudin-5 i det mikrovaskulære endotelet i netthinnen in vivo [6]. Dette etablerte en mekanistisk sammenheng mellom omforming av tette forbindelser og nedbrytning av barrieren under nevral hypoksi, og posisjonerte bEnd.3 som et håndterbart system for å studere de molekylære hendelsene som ligger til grunn for svikt i blod-hjerne-barrieren ved hjerneslag.

En ofte sitert studie av Kim og kolleger brukte cellelinjen som en in vitro-BBB-modell utsatt for oksygen- og glukosemangel (OGD) for å simulere iskemi. Atten timer med OGD induserte cellulær dysfunksjon, økt permeabilitet, nedbrytning av okludin og aktivering av autofagiveier, der nedbrutt okludin var kolokalisert med iskemiske autofagosomer; både tapet av okludin og endringen i permeabilitet ble markant redusert av autofagihemmeren 3-metyladenin. De samme molekylære endringene og reverseringen av disse ved hjelp av 3-metyladenin ble senere reprodusert i hjernekapillærer fra rotter som hadde blitt utsatt for okklusjon av den midtre hjernearterien [7]. Dette arbeidet etablerte et mekanistisk rammeverk som knytter autofagisk flux til tap av tettforbindelsesproteiner og ga viktig oversettbar innsikt i hjerneslagspatologi.

Supplerende forskning viste at agmatin demper uttrykket av matriksmetalloproteinaser 2 og 9 i cerebrale endotelceller — inkludert bEnd.3 — som var utsatt for OGD-reperfusjonsskade, der nedreguleringen av MMP-9 skjedde parallelt med oppregulering av eNOS og opprettholdt frigjøring av nitrogenoksid, noe som gir en potensiell nevrobeskyttende mekanisme relevant for hjerneskader og reperfusjonsskade [8]. Studier av Ang II-mediert apoptose viste videre at hyperosid beskytter bEnd.3-celler og bevarer integriteten til et in vitro-monolag av blod-hjerne-barrieren (BBB), ved å virke på JAM-A, claudin-5, ZO-1, caveolin-1 og Mfsd2a, noe som antyder terapeutiske muligheter for cerebrovaskulær beskyttelse [9]. Forskning på overekspresjon av circLphn3 i bEnd.3-celler fremhevet også rollen til ikke-kodende RNA i å opprettholde ekspresjonen av proteiner i tette forbindelser — inkludert ZO-1, ZO-2 og okkludin – etter traumatisk hjerneskade, der circLphn3 fungerer som en molekylær svamp for miR-185-5p [10].

Neuroinflammasjon, endoteltoksikologi og Alzheimers sykdom

bEnd.3-celler har blitt mye brukt til å studere inflammatorisk signalering i det cerebrovaskulære endotelet. Jeong og kolleger viste at kadmium — et allment forekommende tungmetall som akkumuleres utenfor blod-hjerne-barrieren — stimulerte ICAM-1-ekspresjonen i bEnd.3-celler gjennom NF-κB-aktivering drevet av tyrosinfosforylering av IκBα snarere enn nedbrytning av dette, noe som gir et mekanistisk grunnlag for kadmiumindusert cerebrovaskulær toksisitet [11]. På samme måte rapporterte Zhang og kolleger at C-reaktivt protein i konsentrasjoner på 1–75 mg/L økte ICAM-1- og VCAM-1-ekspresjonen samt LDH-lekkasje i bEnd.3-celler, noe som tyder på at dette akuttfaseproteinet spiller en direkte rolle i skade på blod-hjerne-barrieren ved iskemisk hjerneslag [12].

Pesticidindusert endotelial toksisitet har også blitt undersøkt i denne cellelinjen. Jung og kolleger påviste at N-nitrosokarbofuran, nitrosometabolitten av karbamat-pesticidet karbofuran, induserte apoptose i bEnd.3-celler via MAP-kinase-signalveier, der ERK-signalveien spilte en dominerende rolle i celledøden [13]. Lysofosfatidylkolin-indusert cytotoksisitet i bEnd.3-celler ble undersøkt av Tsai og kolleger, som sporet celledøden til cytosolisk kalsiumoverbelastning, tap av mitokondriell membranpotensial, p38-aktivering og caspase-3-aktivering – særlig uten dannelse av reaktive oksygenforbindelser – og identifiserte heparin som et beskyttende middel som virker nedstrøms for p38 [14]. Nyere studier av behandling med florfenikol dokumenterte at ROCK/cofilin-mediert ombygging av F-aktin bidro til redusert proliferasjon og migrasjon i bEnd.3-endotelceller [15].

Innen forskningen på Alzheimers sykdom har bEnd.3-celler fungert som en modell for amyloid-beta-peptid-mediert forstyrrelse av blod-hjerne-barrieren. Chan og kolleger viste at Aβ-oligomer-induserte endringer i autofagi i bEnd.3-celler ble blokkert av RAGE-siRNA, noe som knytter RAGE-signalering gjennom CaMKKβ/AMPK/mTOR-aksen til autofagiavhengig skade på tette forbindelsers støttestrukturproteiner ZO-1, okludin og claudin-5 [16]. I en annen studie ble det vist at polyfenoler fra litchi-frø beskytter blod-hjerne-barrierens integritet ved å hemme Aβ(25–35)-indusert NLRP3-inflammasomaktivering gjennom den AMPK/mTOR/ULK1-medierte autofagiveien i bEnd.3-celler, og resultatene ble bekreftet i APP/PS1-transgene mus — en studie som bidro til økt forståelse av samspillet mellom autofagi og inflammasom ved det nevrovaskulære grensesnittet [17]. Fotobiomodulering har blitt undersøkt i samme sammenheng: Ma og kolleger brukte LPS-stimulerte bEnd.3-celler sammen med APP/PS1-mus for å vise at behandling med nær-infrarødt lys forbedrer mitokondriell energimetabolisme, oppregulerer okkludin, claudin-5 og ZO-1, og beskytter barriereintegriteten på en AMPK-avhengig måte [18].

Angiogenese og vaskulær signalering

bEnd.3 har vist seg å være svært informativ i studier av angiogen signalering. Yue og kolleger benyttet cDNA-mikroarray for å kartlegge angiogen genuttrykk i bEnd.3-celler behandlet med basisk fibroblastvekstfaktor (bFGF), og identifiserte oppregulering av pro-angiogene gener, inkludert ADAMTS1, MMP-9, angiopoietin-1, PDGF-B og G-CSF, nedregulering av antiangiogene gener som TIMP-2 og TSP-3, samt induksjon av syklooxygenase-2 (COX-2) både på mRNA- og proteinnivå [19]. Denne høykapasitetsmetoden etablerte bEnd.3 som en praktisk plattform for angiogenese-profilering på genomnivå.

Hypoksi-drevne angiogene responser har også blitt kartlagt ved hjelp av bEnd.3-celler. Zhu og kolleger demonstrerte at hypoksi økte mRNA- og proteinekspresjonen av endoglin (CD105) i bEnd.3-celler gjennom aktivering av p38 MAPK, der hemmere av denne signalveien — samt dominant negativt MKK3 — undertrykte induksjonen av endoglin [20]. Siden endoglin er mutert ved arvelig hemorragisk telangiektasi og oppreguleres under aktiv angiogenese, knyttet disse funnene hypoksiefølsom MAPK-signalering til patologisk vaskulær ombygging. Li og kolleger viste videre at hypoksi oppregulerer CD73-aktivitet (ekto-5'-nukleotidase), mRNA og protein i bEnd.3-celler på en tidsavhengig måte, mens reoksygenering i utgangspunktet reverserte denne induksjonen før CD73 steg igjen ved langvarig reoksygenering — noe som tyder på at dannelse av adenosin fungerer som en nevrobeskyttende mekanisme under iskemi-reperfusjon [21].

Angiopoietin-signalering har blitt grundig undersøkt ved bruk av bEnd.3 som modellsystem. Shi og kolleger etablerte en serumfri apoptosemodell i bEnd.3-celler og påviste at angiopoietin-1 hemmer apoptose i mikrovaskulære endotelceller gjennom en mekanisme som innebærer redusert Bax, økt Bcl-2 og redusert frigjøring av cytokrom C fra mitokondriene til cytoplasmaet [22]. Perry og kolleger utvidet angiopoietinbiologien til hemangiomforskning, og påviste konstitutiv aktivering av Tie-2-reseptoren i humant hemangiom hos spedbarn og brukte bEnd.3-celler som et murint modellhemangiomsystem der farmakologisk hemming av angiopoietin-2-produksjonen nesten fullstendig stoppet svulstveksten in vivo [23].

eNOS, konneksiner og endotelfunksjon

Biologien til endotelial nitrogenoksidsyntase (eNOS) er blitt karakterisert i bEnd.3-celler med betydelig presisjon. Govers og kolleger brukte immunfluorescensmikroskopi for å vise at lokaliseringen av eNOS ved plasmamembranen er avgjørende avhengig av celle-til-celle-kontakt, med sterk konsentrasjon ved intercellulære kontaktpunkter som ligner PECAM-1-fordelingsmønsteret snarere enn det for VE-kadherin eller plakoglobin, og med høyere eNOS-aktivitet i konfluente enn i subkonfluente monolag til tross for uendret ekspresjon [24]. Denne romlige koblingen mellom eNOS-lokalisering og -aktivitet fremhevet bEnd.3 som en modell der den fysiologiske konteksten til konfluent endotel kan undersøkes på en meningsfull måte.

Bevers og kolleger undersøkte avkobling av eNOS i bEnd.3-celler, som uttrykker eNOS i nivåer som er mer enn to størrelsesordener høyere enn i en sammenligningsendotellinje, samtidig som de mangler iNOS og nNOS. De fant at tilskudd av tetrahydrobiopterin (BH4) økte NO-produksjonen og reduserte dannelsen av reaktive oksygenarter, mens tilsetning av ekstra L-arginin økte VEGF-induserte ROS ytterligere — noe som indikerer at relativ BH4-mangel, ikke tilgjengeligheten av arginin, driver avkoblingen i denne sammenhengen [25]. Dette resultatet har direkte relevans for vaskulære komplikasjoner ved tilstander som hypertensjon og aterosklerose, der vedvarende overekspresjon av eNOS paradoksalt nok kan fremme oksidativt stress.

Connexin-mediert gap-junction-kommunikasjon har også blitt undersøkt i bEnd.3-celler. Kwak og kolleger sammenlignet konneksinuttrykk og celle-til-celle-kobling før og etter mekanisk sårdannelse i bEnd.3-monolag, og observerte sårindusert oppregulering av Cx43 og nedregulering av Cx37 på skadestedet, mens Cx40 forble upåvirket [26]. Stabil transfeksjon med dominerende negative konneksininhibitorer forlenget tiden som kreves for fullstendig sårlukking med omtrent 50 % uten å endre proliferasjon, enkeltcellemigrasjon eller proteolytisk aktivitet, noe som etablerer en spesifikk rolle for kommunikasjon via gap junctions i koordinert endotelial sårreparasjon.

Sekresjon av nevrotrofiske faktorer og anvendelser i stamcelleforskning

bEnd.3-celler utskiller nevrotrofiske faktorer som virker på det omgivende nevrale mikromiljøet. Wang og kolleger påviste at hjerneavledet nevrotrofisk faktor (BDNF) uttrykkes og frigjøres av bEnd.3-celler, der både vedvarende og intermitterende hypoksi stimulerer BDNF-sekresjon — idet intermitterende hypoksi er den sterkeste stimulansen [27]. Hypoksiindusert frigjøring av BDNF ble delvis hemmet av N-acetyl-L-cystein og av en superoksiddismutase-mimetikk, noe som tyder på at reaktive oksygenarter er involvert i hypoksidrevet nevrotrofisk signalering, og krevde mobilisering av kalsium fra interne lagre. Disse funnene etablerte det mikrovaskulære endotelet i hjernen som en aktiv deltaker i nevrale overlevelse, ikke bare en passiv barriere.

Mest påfallende var det at Joubin og kolleger viste at bEnd.3-celler holder humane pluripotente stamceller i en udifferensiert tilstand ved å utskille en løselig substans som etterligner nisjen som tilveiebringes av embryonale fibroblaster fra mus [4]. Forfatterne demonstrerte videre at bEnd.3-celler kan genmodifiseres til å uttrykke fluorescerende markører eller medikamentresistensgener, og dermed skape spesialtilpassede næringscelle-lag for stamcellekultur — en anvendelse som utvider cellelinjens bruksområde betydelig utover klassisk endotelforskning.

Konklusjon

bEnd.3 er fortsatt en av de mest allsidige og produktive cellelinjene innen nevrovaskulær forskning og forskning på blod-hjerne-barrieren (BBB). Fra modellering av iskemisk hjerneslag og reperfusjonsskade til analyse av eNOS-signalering, konneksin-mediert sårheling, angiogen genuttrykk og autofagi-drevet forstyrrelse av tette forbindelser, har denne mikrovaskulære endotelcellelinjen fra musens hjerne bidratt med innsikt på tvers av flere biomedisinske fagområder. Dens anvendelighet i spørsmål knyttet til Alzheimers sykdom, traumatiske hjerneskader og screening av nevrobeskyttende midler befester ytterligere dens plass i verktøykassen for nevrovitenskapelig forskning – forutsatt at den begrensede tettheten i blod-hjerne-barrieren og den transformerte fenotypen tas hensyn til i forsøksoppsettet. Forskere som søker en velkarakterisert, reproduserbar og eksperimentelt håndterbar in vitro-modell for endotelceller og transport gjennom blod-hjerne-barrieren (BBB), oppfordres til å utforske Bend.3-celler, tilgjengelig på cytion.com, hvor fullstendige produktspesifikasjoner og bestillingsinformasjon er oppgitt.

Viktige publikasjoner

1. Montesano R, Pepper MS, Möhle-Steinlein U, et al. (1990) Økt proteolytisk aktivitet er ansvarlig for den avvikende morfogenetiske oppførselen til endotelceller som uttrykker det midtre T-onkogenet. Cell 62:435–445. PMID: 2379237
2. Omidi Y, Campbell L, Barar J, et al. (2003) Evaluering av den immortalisert kapillære endotelcellelinjen fra musehjerne, b.End3, som en in vitro-modell av blod-hjerne-barrieren for studier av legemiddelopptak og -transport. Brain Research 990:95–112. PMID: 14568334
3. Yuen D, Leu R, Tse J, m.fl. (2014) Ny karakterisering av bEnd.3-celler som uttrykker hyaluronanreseptor-1 i endotelet i lymfekar. Lymphology 47:73–81. PMID: 25282873
4. Joubin K, Richardson A, Novoa N, et al. (2012) Endotelcellelinjen bEnd.3 opprettholder humane pluripotente stamceller. Stem Cells and Development 21:2312–2321. PMID: 22224974
5. Song L, Pachter JS (2003) Dyrking av mikrovaskulære endotelceller fra musehjerne som opprettholder ekspresjon og cytoskelettassosiasjon av proteiner assosiert med tette forbindelser. In Vitro Cellular & Developmental Biology. Animal 39:313–320. PMID: 14613336
6. Koto T, Takubo K, Ishida S, m.fl. (2007) Hypoksi forstyrrer barrierefunksjonen til nevrale blodkar gjennom endringer i uttrykket av claudin-5 i endotelceller. The American Journal of Pathology 170:1389–1397. PMID: 17392177
7. Kim KA, Kim D, Kim JH, et al. (2020) Autofagi-mediert nedbrytning av okludin bidrar til forstyrrelse av blod-hjerne-barrieren under iskemi i bEnd.3-hjerneendotelceller og iskemiske hjerneslagmodeller hos rotter. Fluids and Barriers of the CNS 17:21. PMID: 32169114
8. Yang MZ, Mun CH, Choi YJ m.fl. (2007) Agmatin hemmer matriksmetalloproteinase-9 via endotelial nitrogenoksidsyntase i cerebrale endotelceller. Neurological Research 29:749–754. PMID: 17588309
9. Xie YY, Lu YW, Yu GR (2022) De beskyttende effektene av hyperosid på Ang II-mediert apoptose av bEnd.3-celler og skade på blod-hjerne-barrieren i en in vitro-modell. BMC Complementary Medicine and Therapies 22:157. PMID: 35698113
10. Cheng YQ, Wu CR, Du MR, et al. (2022) CircLphn3 beskytter blod-hjerne-barrieren ved traumatisk hjerneskade. Neural Regeneration Research 17:812–818. PMID: 34472480
11. Jeong EM, Moon CH, Kim CS, et al. (2004) Kadmium stimulerer uttrykket av ICAM-1 via NF-kappaB-aktivering i cerebrovaskulære endotelceller. Biochemical and Biophysical Research Communications 320:887–892. PMID: 15240131
12. Zhang J, Rui YC, Yang PY, m.fl. (2006) C-reaktivt protein induserte uttrykk av adhesjonsmolekyler i dyrkede cerebrale mikrovaskulære endotelceller. Life Sciences 78:2983–2988. PMID: 16412476
13. Jung YS, Kim CS, Park HS, et al. (2003) N-nitrosokarbofuran induserer apoptose i mikrovaskulære endotelceller fra musehjerne (bEnd.3). Journal of Pharmacological Sciences 93:489–495. PMID: 14737022
14. Tsai TY, Leong IL, Cheng KS, et al. (2019) Lysofosfatidylkolin-indusert cytotoksisitet og beskyttelse ved hjelp av heparin i bEND.3-endotelceller fra musehjerne. Fundamental & Clinical Pharmacology 33:52–62. PMID: 29974515
15. Hu D, Shen Z, Hou X, et al. (2025) ROCK-mediert ombygging av aktin bidrar til redusert proliferasjon og migrasjon av bEnd.3-endotelceller behandlet med florfenikol. Journal of Biochemical and Molecular Toxicology 39:e70453. PMID: 40826991
16. Chan Y, Chen W, Chen Y, et al. (2020) Yi-Zhi-Fang-Dai-formelen har en beskyttende effekt mot skade på proteiner i tette forbindelser in vitro og in vivo ved å formidle autofagi gjennom regulering av RAGE/CaMKKβ/AMPK/mTOR-signalveien. Biological & Pharmaceutical Bulletin 43:1847–1858. PMID: 33268702
17. Xiong R, Zhou XG, Tang Y, et al. (2021) Polyfenoler fra litchi-frø beskytter blod-hjerne-barrieren ved å hemme Aβ(25-35)-indusert aktivering av NLRP3-inflammasomet via AMPK/mTOR/ULK1-mediert autofagi i bEnd.3-celler og APP/PS1-mus. Phytotherapy Research 35:954–973. PMID: 32893437
18. Ma C, Ye Y, Shi X, m.fl. (2025) Fotobiomodulering demper forstyrrelser i blod-hjerne-barrieren i en APP/PS1-musemodell for Alzheimers sykdom ved å aktivere AMPK-signalveien. Alzheimer’s Research & Therapy 17:141. PMID: 40551167
19. Yue F, Zhang GP, Jin HM (2006) Effekter av basisk fibroblastvekstfaktor på uttrykkene av det angiogene genprofilen og syklooxygenase-2 i mikrovaskulære endotelceller i hjernen. *Sheng Li Xue Bao* 58:124–128. PMID: 16628358
20. Zhu Y, Sun Y, Xie L, m.fl. (2003) Hypoksisk induksjon av endoglin via mitogenaktiverte proteinkinaser i mikrovaskulære endotelceller i musens hjerne. Stroke 34:2483–2488. PMID: 12947156
21. Li X, Zhou T, Zhi X, et al. (2006) Effekten av hypoksi/reoksygenering på CD73 (ekto-5'-nukleotidase) i endotelcellelinjer fra mikrovaskulære blodkar hos mus. Microvascular Research 72:48–53. PMID: 16828810
22. Shi LG, Zhang GP, Jin HM (2006) Hemmning av apoptose i mikrovaskulære endotelceller ved hjelp av angiopoietin-1 og cytokrom Cs rolle. Chinese Medical Journal 119:725–730. PMID: 16701012
23. Perry BN, Govindarajan B, Bhandarkar SS, et al. (2006) Farmakologisk blokkering av angiopoietin-2 er effektiv mot modellhemangiomer hos mus. The Journal of Investigative Dermatology 126:2316–2322. PMID: 16741507
24. Govers R, Bevers L, de Bree P, m.fl. (2002) Aktiviteten til endotelial nitrogenoksidsyntase er knyttet til dens tilstedeværelse ved celle-celle-kontakter. The Biochemical Journal 361:193–201. PMID: 11772391
25. Bevers LM, Braam B, Post JA, et al. (2006) Tetrahydrobiopterin, men ikke L-arginin, reduserer NO-syntase-frakobling i celler som uttrykker høye nivåer av endotelial NO-syntase. Hypertension 47:87–94. PMID: 16344367
26. Kwak BR, Pepper MS, Gros DB, et al. (2001) Hemmning av endotelial sårreparasjon ved hjelp av dominante negative konneksininhibitorer. Molecular Biology of the Cell 12:831–845. PMID: 11294890
27. Wang H, Ward N, Boswell M, et al. (2006) Sekresjon av hjerneavledet nevrotrofisk faktor fra mikrovaskulære endotelceller i hjernen. The European Journal of Neuroscience 23:1665–1670. PMID: 16553631